Utlånsforskrift: Forbrukslån, Boliglån, Refinansiering
I denne artikkelen vil vi utforske de viktigste aspektene ved Utlånsforskriften i Norge, som regulerer forbrukslån, boliglån og refinansiering. Vi starter med å forstå målene med utlånsforskriften, som er å fremme bærekraftig gjeldsutvikling i husholdninger.
Deretter går vi inn på de sentrale kravene som stilles til låntakere, inkludert betjeningsevne og gjeldsgrad. Vi ser også på hvor fleksible disse kravene er, med spesifikke fleksibilitetskvoter for ulike regioner og låntyper. Videre diskuterer vi de spesifikke grensene for ulike typer lån, som belåningsgrad og gjeldsgrad. Til slutt tar vi for oss reglene for nedbetaling av lån.
Hva er målene med Utlånsforskriften?
For å fremme en mer bærekraftig gjeldsutvikling i husholdningene har Finansdepartementet satt retningslinjer for bankenes utlånspraksis. Forbrukslån har vært regulert siden 2019, og boliglån siden 2015. Fra 1. juli 2023 vil reguleringen også gjelde lån med annen sikkerhet enn bolig, som bil- og båtlån. Ifølge Regjeringen.no er den nye Utlånsforskriften gjeldende fra 1. januar 2021 til 31. desember 2024.
Hva er de viktigste kravene for låntakere?
Forskriften setter spesifikke kriterier for låntakere, inkludert:
- Betjeningsevne
- Gjeldsgrad
- Belåningsgrad
- Nedbetalinger for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån
Hvor fleksible er disse kravene?
Forskriften gir bankene en viss fleksibilitet i utlånet. For boliglån finnes det to uavhengige fleksibilitetskvoter: en for Oslo og en for resten av landet. I Oslo er fleksibilitetskoten 8%, mens den er 10% for resten av landet. For forbrukslån er fleksibilitetskoten 5% i hele landet. For lån med annen type sikkerhet er fleksibilitetskoten 10%.
Hva er de spesifikke grensene for ulike typer lån?
For boliglån er maksimal belåningsgrad 85% for nedbetalingslån og 60% for rammekreditter. For forbrukslån skal gjeldsgraden ikke overstige 500%. Bankene må også gjennomføre en stresstest, der de vurderer det høyeste av en 7% rente eller en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens totale gjeld.
Hva er nedbetalingsreglene?
For boliglån med en belåningsgrad over 60% må bankene kreve nedbetalinger. Alle forbrukslån må betales ned månedlig, slik at lånet blir betalt av innen fem år.
Hva med refinansiering?
Forskriften hindrer ikke refinansiering av eksisterende bolig- eller forbrukslån. Imidlertid skal det nye lånet ikke overstige det eksisterende lånets størrelse og må oppfylle andre spesifikke betingelser.
Er det noen unntak?
Forskriften gjelder ikke såkalte kapitalfrigjøringskreditter med en belåningsgrad under 85%. Den gjelder heller ikke for kredittkort dersom kundens totale kredittkortrammer ikke overstiger 25 000 kroner.
Hva er implikasjonene for utenlandske finansinstitusjoner?
Forskriften gjelder også for utenlandske finansinstitusjoner som driver slik virksomhet i Norge i henhold til finansforetaksloven.
Merk: All informasjon er hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/finansmarkedene/utlansforskriften/id2950571/
Thorvald Mansen
Spesialiserer seg skriftlig om økonomi og lån til web og avis. Over 10 års erfaring, hvorav 5 år som forfatter. Les mer om oss »